Av Tord Buggeland.
«Passiv motstand gjennom en aktiv åndens kamp er vår vei … Ånd har seiret over bajonetter før.» Dette kan vi lese i en av de mange illegale avisene fra okkupasjonstiden 1940-45. Det er en redaksjonell kommentar til den tyske forordning om dødsstraff for illegal virksomhet, og det var avisens linje fram til fredsslutningen.
Illegale aviser virker ikke imponerende ved første øyekast. Den avisen vi siterte fra, er i A-4 format, stensilert, ikke illustrert, og den bærer preg av å være lest av mange. Oppsettet er kjedelig, det viktigste var nok å nytte plassen på arket til mest mulig tekst. Trykk-kvaliteten er heller ikke prima. Avisen har ikke navn, bare dato og årstall.
Den navnløse avisen var tredje ledd i en kjede aviser som kom ut i Bergen. Egentlig var det en avis, som av sikkerhetsgrunner skiftet navn. Slik forsøkte redaksjonen å lede tyskerne på villspor. Det lyktes, avisen greidde seg, og siste nummer kom den 7. mai 1945.
Det foreligger en del opplysninger fra en av de to som startet avisen. Første nummer kom 14. januar 1942. Avisen var ukentlig og ble kalt «Ukenytt», med undertittel «For frihet og sannhet». Den ble hamret ned på en skrivemaskin med mange gjennomslag, og når hver side ble skrevet syv ganger, ble opplaget ca. 50. Annet nummer av «Ukenytt» hadde tre sider, og da nr. 12, som var det siste, kom var omfanget økt til syv sider. «Ukenytt» ble distribuert til offentlige kontorer og leger og fikk nok en viss utbredelse.
En prest som redaksjonen hadde forbindelse med, skaffet stensilmaskin og fikk redaksjonen innlosjert i en privat kjeller et sted i byen. Der ble avisen sveivet nokså lenge. Den fikk nytt navn, «Norges demring» ble gitt ut to-tre ganger i uken i et opplag på 2-300 Etter fire måneder gikk den inn, i august 1942. Så kom avisen et års tid uten navn. Fra august 1943 til januar 1944 het den «Mot Seir», og i resten av okkupasjonstiden gikk den under navnet «Fram». «Fram» ble trykket på maskinistskolen på elektrisk stensilmaskin. De to som begynte med «Ukenytt» knyttet etter hvert til seg flere medarbeidere, og de brukte dekknavn som Leif, Kjell, Arne osv. En tid samarbeidet de med en annen illegal avis i Bergen, «Norsk vilje» brukte hverandres distribusjonsapparat og kom vekselvis på ukens forskjellige dager.
Hva inneholdt en slik illegal avis? I de fire første utgavene dominerte nyhetsstoffet. «Ukenytt» hadde mest nyheter fra utlandet – krigsnytt. Det fikk redaksjonen ved å lytte på London, og det var viktig stoff i en radioløs tid da tyskerne brukte den åpne presse til sine formål. Senere har redaksjonen tydeligvis fått flere innenlandske forbindelser, den har endatil en «korrespondent» i Hammerfest, og de norske nyhetene får sin plass.
I avisens første tid har man satt mye inn på å holde motet og motstandsviljen oppe hos leserne. I «Ukenytt» og «Norges demring» finner man ofte patriotiske dikt og redaksjonelle linjer knyttet til våre nasjonale merkedager, kong Haakons fødselsdag, jul og nyttår, minneord over henrettede nordmenn og kommentar til tyskernes voldsframferd. Senere begynte avisen i større grad å stille krav til leseren, den opplyser, den formaner og advarer, som overskriften «Gestapo arbeider. – Bergen sover» skulle tyde på. Dette merkes best i «Fram», som var nær knyttet til hjemmefronten og hadde mindre plass til nyheter.
(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 25.januar 1969 da i serien; Godbiter fra samlingene.)