Niels Klim.

Av Hallvard S. Bakken

klim10Ludvig Holberg gjorde navnet Niels Klim kjent i litterære kretser ikke bare i Norge og Danmark, men langt utover det da han i 1741 på latin utga sin roman. Boken fikk en større leserkrets, da den året etter kom på dansk: Niels Klims Reise under Jorden. Begge utgavene hadde et kobberstikk, et fantasiportrett med påskriften: Niels Klim, Kæiser under Jorden Kloker til Kaars Kirken i Bergen i Norge.

Boken som ble utgitt anonymt, ga seg ut for å være en selvbiografi av en norsk student som etter eksamen i København, reiste hjem til Bergen, stolt av sin lærdom, men fattig på penger. Her hjemme vil han fortsette å utforske jordens egenskaper og fjellenes hemmelighet. Noe av det merkeligste han fant på disse kanter var en dyp hule på toppen av det fjellet innbyggerne kaller Fløyen. (I virkeligheten “Mareminehållet” på Rothaugen.) Klim lot seg fire ned i denne hulen, men repet springer,, og han styrter videre og lander omsider på planeten Nazar. Etter et eventyrlig opphold på forskjellige steder der nede, ender han som diktator og forårsaker et opprør som gjør at han må ta flukten. Han gjemmer seg i en hule, men også her styrter han ned i hullet og havner ved den samme hulen hvor han startet ti år tidligere.

Ludvig Holberg gjorde navnet Niels Klim kjent i litterære kretser ikke bare i Norge og Danmark, men langt utover det da han i 1741 på latin utga sin roman. Boken fikk en større leserkrets, da den året etter kom på dansk: Niels Klims Reise under Jorden. Begge utgavene hadde et kobberstikk, et fantasiportrett med påskriften: Niels Klim, Kæiser under Jorden Kloker til Kaars Kirken i Bergen i Norge.

Niels Klim er en såkalt utopisk roman med handlingen henlagt til et tenkt land (Utopia). I tider med streng boksensur ga dette muligheter for samtidskritikk som ellers ikke ville sett dagens lys. Genren som kan føres helt tilbake til antikken, var yndet og utbredt. Best kjent er Jonathan Swifts: “Gullivers reiser”, i virkeligheten en bitende samfunnssatire, i våre dager en utbredt barnebok, riktignok i amputert skikkelse. Holberg hadde i Niels Klim fritt løp for en livlig fantasi og groteske innfall, når det gjaldt kritikk av hjemlige forhold og en rekke lands politiske og samfunnsmessige status. Sin natur tro vurderte han samtiden etter sin sunne fornuft og brukte sitt velkjente våpen satiren. Forsøk på å få boken forbudt (bl.a. av den senere såp kjente Bergens-bispen Pontoppidan) førte ikke fram.

Med Holbergs berømmelse og den tydelige angivelse av navnet på helten i romanen er det rimelig at ettertiden (særlig her i Bergen) har interessert seg for hvem denne Niels Klim egentlig var. Nå vet man også en god del om ham. Han ble født i landsbyen Klim på Jylland, gikk i skole i Aalborg, men fortsatte ikke ved Universitetet, kom til Bergen, tok borgerskap her og drev som bokfører (bokhandler). Med gode forbindelser innen geistligheten ble han av biskopen lovet en klokkerstilling, så snart en slik ble ledig. Det ble altså ved Korskirken. Ellers skyldes kjennskapet til Niels Klim mest bevarte rettsdokumenter. Han måtte ofte møte for retten, både som anklager og som selv anklaget. I dag ville man kanskje kalle ham en kverulant. At han kunne være i sin gode rett viser et klagebrev som kirkeverge Helge Johnsen fant da han i sin tid gjennomsøkte byens kirkeloft og tok vare på et meget stort antall dokumenter som lå henlagt rund om kring.

Niels Klim skriver til byens myndigheter i datidens snirklede form som i noe modernisert form lyder: Jeg kommer til Eders veledelheter med disse få linjer og giver til kjenne at jeg har ladet ringe med alle klokker på en onsdag, til yvende brudeprekener, og ingen betaling som tilforn av krikevergen bekommet, ei heller for officerer og soldater, som er begravet paa Kaars Kirche gården uten betaling som er imot den ganske stadts øvrighets utgivne anordnings om lyder, at kirkevergen skal for alle lik anamne penger, og til klokkeren sin del derav levere hvad øvrigheten og har tilsagt. Kirkeverge Johnsens funn gir et glimt av et menneske bak en boktittel.

Niels Klim er oversatt til en rekke fremmede språk og er kommet i flere utgaver enn noe annet verk av Holberg. I Danmark har man forsøkt å popularisere Niels Klim og gjøre boken til moderne folkelesning ved i forkortet form å utgi den som tegneserie, først i blad og senere i bokform.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 21. januar 1969. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)