Fransk Nørvig-trykk

Av Johanne Martens

 

Bergens første boktrykker, Peter Nørvig, virket her i 20 år fra 1721 til 1741. Likevel er det få trykk fra hans tid som er bevart. Det visstnok hittil helt ukjente trykk fra hans “privilegerede Bogtryckerie” som dukket opp for ikke lenge siden, og som her skal presenteres må derfor med rette kunne kalles en godbit. At teksten er delvis fransk gjør det ikke mindre spennende.

norvigDet dreier seg om et ettbladstrykk på 30 x 40 cm som bærer den lange dobbelttittelen “Les Maximes de la Sagesse humaine ou le Portrait d’un honnête homme”, og “Den Menneskelige Viisdoms Regler, eller en Dydig Mands Skilderie”. Den franske teksten er plassert i venstre spalte, med oversettelsen til høyre. Og trykkangivelsen lyder henholdsvis Paris 1711 og Bergen 1740. Bladet kan ha vært beregnet på å kunne innrammes.

Leseren stilles overfor flere spørsmål som det ikke er helt lett å besvare. Hvem forfattet teksten, og hvem har oversatt den, og hvorledes kunne det ha seg at Nørvig trykket den for over 250 år siden?

La oss først se litt på innholdet og formen. Disse gamle leveregler presenterer et dannelsesideal som ble fremtredende i de høyere samfunnslag i Frankrike fra 1650 av. Det dreier seg om moralske kvaliteter så vel som sosiale eller selskapelige omgangsformer. Noen få stikkord fra trykket: Vær vennlig og høflig uten å bli familiær, tal ikke med folk om det de ikke forstår seg p, moderer din hissighet, tenk før du handler. Vær tjenestevillig, gavmild, edruelig, oppriktig.

“Dydene”, eller de gode egenskaper, er formulert på klassisk fransk rimet versemål, som oversetteren har hatt visse vansker med å få omsatt til tilsvarende ledig dansk.

Bibliothèque Nationale i Paris kan ikke opplyse hvem som er maximenes opphavsmann. Det dreier seg snarere om en anonym popularisering, og trykket finnes i flere franske varianter. Også til Trondheim nådde dette artige eksempel på 1700-tallets franske kulturpåvirkning. Men dette lokale trykk fra 1748 er oversatt fra fransk til tysk og har dansk parallelltekst, den siste forskjellig fra den bergenske. Hvem som har oversatt bergenstrykket fra fransk til dansk, er umulig å ha noen formening om,, men det er mulig at originalteksten har “vandret” og ikke kommet direkte til Bergen fra Frankrike.

I 1740 hadde Bergen omkring 12000 innbyggere. Undervisning i moderne språk ble ikke gitt i Latinskolen. De få personer av embets- og borgerstanden som en må tro hadde kjennskap til fransk språk, kan ha fått det ved privatundervisning eller ved utenlandsopphold, f.eks. i forbindelse med handel eller skipsfart. Bergen hadde allerede på den tid en fransk konsul, Jacques Butaud, som kom hit på slutten av 1600-tallet. I sine senere år til sin død i 1748 bodde han ved Muren i et prektig hus med femten værelser som hadde tilhørt Thormøhlen.

Det virker usannsynlig at Nørvig hadde råd til å trykke maxime for salg, da det neppe kan ha appellert til et større publikum. Den mulighet gjenstår at det er et privattrykk, beregnet for en engere krets At øyensynlig bare ett eksemplar er bevart kan tyde på det.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 16. juni 1951. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)