Husfarbok

Av Johanne Martens

 

husmannLandmannen i middelalderen hadde ikke stort å hjelpe seg med om han søkte boklig lærdom i sitt yrke – det måtte da være de greske og latinske klassikere. Men fra boktrykkerkunstens begynnelse og inn i det 18. århundre blomstrer “husfarlitteraturen” i Tyskland -verker som gir en omfattende undervisning i alle sider av landhus- holdningen. De bygger for en stor del på oldtidsforfatteren som nå blir gitt ut på nytt.

Johannes Coler(us) heter forfatteren til en av de mest omfangsrike “husfar-bøkene”. Han ga ut en landbrukskalender i 1591 og noen år senere, 1593-1605, sitt hovedverk: “Oeconomia ruralis et domestica”. Utgaven fra 1645 som finnes i Universitetsbiblioteket i Bergen, inneholder også kalenderen

Bokens titelblad er foruten den latinske titel prydet med en tysk titel som faktisk er en hel innholdsfortegnelse. Den lyder i oversettelse omtrent slik: “En meget nyttig almen husbok og kort beskrivelse av vilt- og fuglefangst, veiding, fiske, fiske, feavl, tømmerhogst og ellers om alt som kan være nyttig og nødvendig for å styre og stelle en velholdt gård eller landeiendom, og for åkerbruk og husholdning. Samt som tillegg husapotek og en kort lærebok i lægekunst, og også en kalender som ikke bare inneholder hvorledes man skal hjelpe mennesker, fe, blomsterhage og åkervekster med små omkostninger og med Guds hjelp beskytte dem mot utøy og holde dem rene, men også hvorledes man skal finne den riktige tid for å gjødsle, så, plante, høste inn og dyrke – etter stjernenes, solens og månenes innflytelse og etter lysforholdene. Skrevet for alle slags kjøpmanns- og handelsfolk, også læger, husfedre, apotekere, laboranter, barberere, malere, gullsmeder, myntmestre, åkerdyrkere, gartnere, fehandlere, jegere, fiskere, fuglefangere, og alle dem som driver med handel og vandel og med næringsliv og håndverk – av Johannes Colerus.”

Kalenderen bringer avsnitt for hver måned hvor det det blir fortalt hva som skal gjøres ute og inne. I april, leser vi, skal bonden drive ut feet, klippe sauene og legge linen til bleking. I julemåneden gjelder det å passe helsen og kle seg godt og varmt i pelsverk, ikke drikke for koldt og ikke la seg årelate, mens det derimot er tillatt å styrke hjertet med safran, muskatt og anis.

Bokens annen del er ordnet i store kapitler etter emner. Et råd fra lægeboken for sparsom hårvekst: “Gni det bare sted med løk, mullvarpblod eller museblod.” Jeg har riktignok ikke prøvd det selv, sier Colerus. At bjørnejakt ikke kan ha vært uvanlig fremgår av at kokeboken bringer oppskrift på tilberedning av bjørnelabber.

En moderne leser fester seg naturlig nok ved alle de merkelige råd, ved kuriositetene og overtroen boken inneholder. Men den hadde stor og god innflytelse på det tyske landbruk. Nye revolusjonerende teorier bringer Colerus ikke. Hans fortjeneste er at han ikke bare bygger på klassikerne men også tar med senere tiders erfaringer. Verket er rikt prydet med kobberstikk. Kalenderen har et bilde for hver måned. Boken har tilhørt forfatteren Claus Fasting, som hadde mange landbruksskrifter og “husfarsbøker” i sitt bibliotek.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 27. desember 1958. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)