UNESCO

Memory of the world /norges kulturarv-komiteen har bestemt at bilde- og dokumentarkiver fra Universitetsbibliotekets Spesialsamlinger blir tatt inn i registeret over Norges dokumentarv.

Portrett av handelsreisende. Fotograf Knud Knudsen. 1875/76 Foto: Knud Knudsen
Portrett av handelsreisende. Fotograf Knud Knudsen. 1875/76 Foto: Knud Knudsen

De to fotoarkivene er fra nordlysforsker Sophus Tromholt (1822-1883) og arkivet etter Knud Knudsen, norsk fotopioner (1862-1900) Dokumentene er Nordlandshandelsarkiver fra Bryggen som finnes i Spesialsamlingene og i Bergen Byarkiv.
Registeret er en del av UNESCOs internasjonale arbeid, og Memory of the World kan for dokumentarven bli det som World Heritage er for kultur- og naturminner.

 

Det fotografiske arkivet (1862 – 1900) etter Knud Knudsen, norsk foto-pioner 1832 – 1915. Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen

Havnen i Bergen med bryggen og båtene. Fotograf Knud Knudsen 1882/85 Foto: Knud Knudsen
Havnen i Bergen med bryggen og båtene. Fotograf Knud Knudsen 1882/85 Foto: Knud Knudsen

Arkivet etter fotograf Knud Knudsen inneholder hans produksjon rettet mot turister, billedkunstnere og det nasjonalitets-orienterte norske publikum i det 19.århundre. Arkivet er nesten fullstendig og inneholder by- og landskapprospekter fra hele Norge 1862 – 1900 og meget tidlig arbeidslivsdokumentasjon fra Vestlandet. Arkivet  inneholder også stereoskopifotografier  fra Knudsens utdannelsesreise til Reutlingen, Tyskland 1862, som er de eldste topografiske fotografier fra dette området.
Arkivet etter Knud Knudsen ble kjøpt av UB Bergen i 1975, og en senere oppdaget del ble mottatt som gave fra firma FotoKnudseni 1992. Arkivet er Norges største samlede arkiv etter første-generasjons landskapsfotografer og består av 13.500 glassnegativer og ca 20.000 -samtidige originale papirbilder på albuminpapir. 4000 negativer fra 1862 til ca. 1882 er av den eldste typen våtplatenegativer, en prosess som nødvendiggjorde at fotografen måtte preparere og fremkalle glassnegativene i felten. Knudsen-samlingen er uten sammenligning den største samling i Norge av slike tidlige våtplater (collodiumplater). De har derfor en meget stor verdi for fotohistorisk forskning. Knudsen-arkivet ble i 1991 nevnt som en av de mest verneverdige fotoarkiver i verneplanen for norsk fotografi 1991. Fotografen forsvarer en plass blant de ledende av verdens reisende landskapsfotografer fra 19.århundre.

Menneske og natur. Det dramatiske landskap. Fotograf Knud Knudsen 1872/75 Foto: Knud Knudsen
Menneske og natur. Det dramatiske landskap. Fotograf Knud Knudsen 1872/75 Foto: Knud Knudsen

Bildene er av meget høy kvalitet teknisk, kulturhistorisk, fotohistorisk og kunstnerisk. Materialets tilstand vurderes fra meget dårlig til meget bra. Digital rekonstruksjon er under arbeid for de skadede negativene.  De gamle papirbildene i albumin er meget godt bevart.
Hele samlingen er tilgjengelig i søkbar database  og i nye kopier på Billedsamlingens lesesal.
Skandinavisk fotografi har ikke vært tilstrekkelig kjent i resten av verden, fotohistorien har vært meget begrenset til anglo-amerikansk vinkling. Det er å forvente at Knud Knudsen vil bli skrevet inn i verdens fotohistorie i stadig større grad. Særlig vil det bli grepet fatt i hvordan de europeiske nasjonalstatenes utvikling uttrykkes visuelt gjennom landskapsfotografier og skildringer av ”det folkelige”.
Knudsens fotografier er også en bred dokumentasjon av utbyggingen av infrastrukturen i Norge ved broer, veier og jernbane fra 1860-årene til 1900.
I en tid med global oppvarming, er de gjennomfotograferte norske breene også av unik betydning som dokumentasjonsmateriale.

Bibliografi:
Walker Art Center, Friedman, Martin: The Frozen Image. Scandinavian photography.    Minneapolis 1982
Naomi Rosenblum: A World History of Photography. NY 1984
Å.Digranes, S.Greve og O.Reiakvam: Det norske bildet. Knud Knudsens fotografier 1864 – 1900. Oslo, 1988.
Robert Meyer: Den glemte tradisjonen. En utstilling i anledning 250-års jubileet for fotografi. Oslo 1989
N.Morgenstern: Fotograf Knud Knudsen. Bilder fra en nylig oppdaget samling. Bergen 1993.
O.Reiakvam, Bilderøyndom, røyndomsbilde: fotografi som kulturelle tidsuttrykk. Oslo 1997.
Heimatmuseum Reutlingen: Reise nach Reutlingen 1862. Stereoskopbilder des nerwegischen fotograafen Knud Knudsen. Reutlingen 1997
Roger Erlandsen: Pas nu paa!: Nu tar jeg fra Huldet!  Om fotografiets første hundre år i    Norge – 1839-1940. Oslo 2000.
Larsen, Peter og Lien, Sigrid: Norsk Fotohistorie. Fra daguerrotypi til digitalisering. Oslo 2007.
Ekeberg, Jonas og Østgaard Lund, Harald (red): 80 millioner bilder. Norsk Kulturhistorisk fotografi 1855 – 2005. Oslo 2008.

Sophus Tromholt samling ved Spesialsamlingene Universitetsbiblioteket i Bergen.

Fotograf bak kameraet. Fotograf Sophus Tromholt 1882/83 Foto: Sophus Tromholt
Fotograf bak kameraet. Fotograf Sophus Tromholt 1882/83 Foto: Sophus Tromholt

Sophus Tromholt var en dansk astrofysiker som etablerte et nordlysobservatorium i Kautokeino i polaråret 1882-1883. Han oppholdt seg i Finnmark, mest i Kautokeino, fra høsten 1882 til våren 1883. Sophus var en entusiastisk amatørfotograf. Han var den første som fotograferte Kautokeinos samiske kultur og folk over en lenger periode i Finnmark. Sine opplevelser fra Kautokeino og Finnmark publiserte han i boken Under the Rays of the Aurora Borealis i 1885 og den fotografiske portfolien

Billeder fra Lappernes Land. De mest interessante fotografiene hans er de første navngitte sameportrettene. Som karakterportretter  er disse  svært forskjellig fra etnografiske rasedokumentasjon og eksotisk turistsuvenirer.

 

Anna Aslaksdatter Gaup, Anna Johnsdatter (Jonsdatter) Sernby (Somby). Fotograf Sophus Tromholt 1882/83 Foto: Sophus Tromholt
Anna Aslaksdatter Gaup, Anna Johnsdatter (Jonsdatter) Sernby (Somby). Fotograf Sophus Tromholt 1882/83 Foto: Sophus Tromholt

Billedsamlingens Tromholtsamling inneholder Tromholts originalnegativer, portfolien Billeder fra Lappernes Land fra gamle Bergen Museums bibliotek, og den norske og engelske utgave av hans bok: Under Nordlysets Straaler / Under the Ray of the Aurora Borealis.
Knud Knudsen kjøpte negativsamlingen fra Tromholt, og denne samlingen finnes derfor på Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Negativene er nummerert ved avtegning på glassplaten, og bildene som er tatt med i portfolien har titler på dansk og norsk. Andre eksemplarer av portfolien finnes på Bergens Museum, Etnografisk museum i København og Norsk Folkemuseum.
Arkivet har betydning i flere fag, som fotohistoriske, kulturhistoriske og geovitenskapelige dokumenter. Bildene vil ha stor

internasjonal interesse, i urfolk /multikulturell kontekst. Bildene er dessuten også brukt mye av den samiske befolkning i Kautokeino, både i undervisning og i slektsforskning. Uten denne samlingen, ville vi stått igjen med 19.århundres bilder av det samiske folket kun tatt i koloni-perspektiv.
Omfang: Negativer : 231, originalkopier i portfolie-eske: 189.
Tilgjengelig i søkbar database ved søketerm fotograf: Tromholt, Sophus, eller Signatur: UBB-TROM.

UBB-TROM-038
Fra nordlysstationen i Kautokeino. Sophus Tromholt 1882/83 Foto: Sophus Tromholt

 

 

 

 

 

 

Bibliografi:
Tromholt publiserte reisebeskrivelser til Morgenbladet, 1882 – 1883 og samlet disse i boken Tromholt, Sophus: Under the Rays of the Aurora Borealis, utgitt i London og på dansk i København 1885. Utgitt i faksimilie Kautokeino 2007.

Bokpublikasjon av Sophus tromholt
Bokpublikasjon av Sophus tromholt

 

 

 

 

 

 

Nordlandsfartsarkivene i Bergen

Justitz-Protocol for Breds-Gaards-Retten paa Handels-Contoiret i Bergen. 1787 – 1830. Foto: Morten Heiselberg
Justitz-Protocol for Breds-Gaards-Retten paa Handels-Contoiret i Bergen. 1787 – 1830. Foto: Morten Heiselberg

Fra middelalderen til langt ut på 1800-tallet dominerte kjøpmenn fra Bergen handelen på Nord-Norge. De Bergensbaserte kjøpmennene kjøpte fisk nordfra og videresolgte den til de store søreuropeiske markeder. Fiskeeksporten var viktig for nordlendingene for å skaffe livsnødvendigheter og bandt dem økonomisk til Bergen. Fisken var også en av de første og største eksportartikler fra Norge til utlandet. Fra Senmiddelalderen til tidlig på 1700-tallet var denne handelen dominert av den tyske Hansa. Etter denne tid kom det meste av virksomheten på norske hender.
Både den tyske virksomheten og den senere norske er representert i

 

 

Utsnitt fra boken "Die Nachbarn Buck in den Sold Garen 1653 – 1858." Foto: Morten Heiselberg
Utsnitt fra boken “Die Nachbarn Buck in den Sold Garen 1653 – 1858.” Foto: Morten Heiselberg

Universitetsbiblioteket i Bergens samlinger.
Fra Hansatiden finnes flere typer hånskrevne protokoller knyttet til ulike Bryggegårder. Både fullstendige Nabobøker (Nachbarn Bücher) fra enkelte handelsgårder samt enkeltelementer fra disse som gårdrett, Maschopi- eller regnskapsbøker er representert. I tillegg finnes her gesellbøker med navnet på alle geseller eller tjenere knyttet til en av handelsgårdene i samlingene.
Fra den senere og mer norskbaserte virksomheten finnes bl.a. forretningsprotokoller og papirer fra fem av byens eldste og største handelshus samt flere mindre, og disse arkivene utgjør et enestående kildemateriale til Bergens og norsk handel og økonomiske historie.
De fem store arkivene er etter firmaene Krohn (ca. 1775-1895), Harmens (ca. 1765-1895), Janson (ca. 1755-1820), Mowinckel (ca. 1760-1900) og von Tangen (1746-1920). Alle drev Nordlandshandel og deres arkiver belyser derfor også nordnorsk næringsliv gjennom 200 år.

Utsnitt fra boken Justitz-Protocol for Breds-Gaards-Retten paa Handels-Contoiret i Bergen. 1787 – 1830. Foto: Morten Heiselberg
Utsnitt fra boken Justitz-Protocol for Breds-Gaards-Retten paa Handels-Contoiret i Bergen. 1787 – 1830. Foto: Morten Heiselberg

Arkivinnholdet varierer litt etter firmaenes virksomhet, men noe av materialet en kan finne er sammenhengende rekker av firmapapirer fra 1700-tallet og inn på 1900-tallet. De nærmere 90 hyllemeterne med arkivmateriale inneholder foruten arkivalier angående handelen på Nord-Norge også materiale fra handelen på Sør-Europa. Her er firmaenes hovedbøker, oversikter over den enkelte fiskers økonomi eller gjeld år for år, brev-kopibøker og spedisjonsbøker. Videre finnes befraktningspapirer, skipspapirer og korrespondanse mellom firmaene og kunder ute i den store verden.
I tillegg til disse arkivaliene tilkommer enkelte mindre manuskripter og aktstykker som sorterer under forskjellige andre enkeltsamlinger i biblioteket.

utsnitt fra boken "Die Nachbarn Buck in den Sold Garen 1653 – 1858." Foto: Morten Heiselberg
utsnitt fra boken “Die Nachbarn Buck in den Sold Garen 1653 – 1858.” Foto: Morten Heiselberg