City of Bergen

Av Hallvard S. Bakken

Nordfra2Prospektet som gjengis her viser deler av Bergen som ellers sjelden eller aldri forekommer på gamle bilder av byen, formodentlig fordi man ikke fant motivet representativt nok. Når det i begynnelsen av forrige århundre skulle lages prospekt av landets ledende by, var det naturlig å se den fra innløpet til Vågen. Slik var byen fremstilt på et prospekt kalt ”North Bergen”. og publisert i London av kunstforleggeren Boydell (BT 21. des. 1963). Prospektet som gjengis ovenfor har tittelen ”City of Bergen”. Det bærer årstallet 1817 og ble sammen med ”North Bergen” utgitt i det store plansjeverket ”Picturesque Scenery of Norway” som utkom i 1820.

Prospektet et tatt like under Fredriksbergs murer mot Løvstakken og viser hvor sparsom bebyggelsen var i dette området for hundre og femti år siden. Den engelske tittelen ”City of Bergen” kan synes å være lite dekkende, hvis man ikke ser dette bilde av byen i sammenheng med det andre i plansjeverket .

På bildet ser man i for- grunnen Georgernes priviligerte skipsverft (etter Georg Vedeler og Georg Brunchorst). Den store bygningen i mellom- grunnen med de to fløyene er ”Komediehuset på Engen”, det gamle teatret. Sukkerhuset, som var en statelig bygning med manzardtak, og hvor råsukker ble raffinert, er ikke kommet med på bildet. Bryggen nedenfor har alene bevart navnet til våre dager. Bak teaterets tak ses byens stolthet, den vakre Nygårdsaléen med sine ”løvkronede buer” som det ennå er sparsomme rester av. Den store hvite bygningen mot fjellet er vel ment å skulle være Kronstad. Nede ved Sydnes (bad) står den lange trebygningen ennå. På toppen bak ligger Fastings Minde i ensom majestet. Claus Fastings plantninger er begynt å kle fjellet. Utenfor Møhlenpris er Dokkeskjærene synlige. De har forlengst måttet tjene som fundament for kaien. Løvstakken er nok noe fortegnet og Damsgård forskjøvet for å komme med på bildet, ytterst til høyre.

På den utførlige teksten som ledsager ”City of Bergen” står det at det er en fortsettelse av ”North Bergen”. Sammenlagt viser de byen fra Sandviken til Damsgård. Det synes ikke å være tvil om at det kolorerte prospektet ”North Bergen” kan føres tilbake til en akvarell (eller farvelagt tegning) av Johan F. L. Dreier. Det er meget som taler for at det samme er tilfelle med det gjengitte prospektet. Personlig mener jeg, at foruten de to Bergensprospektene, kan en rekke andre i dette store plansjeverket føres tilbake til Dreier, som man vet foretok en reise postveien østover og helt til Svinesund. Etter oppdrag fra Boydell?

Om Dreier vet man ellers at han i året 1800 som 25-åring kom fra Trondheim til Bergen, hvor han bare hadde tenkt å oppholde seg en kortere tid. Men han ble bosittende her til sin død i 1833. Foruten prospekter av byen og landssteder i nærheten laget han skutebilder, farvelagte tegninger av bergenske gatefigurer, en lang serie norske folkedrakter og portretter. Dreier betraktet seg ikke selv og ble heller ikke ansett som en riktig kunstmaler. Lenge glemt av ettertiden ble han siden gjenoppdaget, ikke først og fremst som kunstner, men som den store, pålitelige samtidsskildrer. Med sin utrolig varierte produksjon har han gitt Bergen et stykke kulturhistorie i bilder som ingen norsk by har maken til.

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 27 juni 1964. Da i serien; Godbiter fra samlingene.)