Agnes Nyblin. Fotograf og forretningskvinne

Portrett av Agnes Nyblin publisert i Bergens Udstillingstidende 1898.
Av Morten Heiselberg.
Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

Agnes Nyblin (f. Janson) ble født 25.januar 1869 og var datter av fabrikkeier Jacob Neumann Janson (1839­–1894) og Marthe Helene Schumann (1842–1916).[1] Jacob og Marthe Helene fikk 14 barn og Agnes var nummer tre i søskenflokken. Det må ha vært en livlig og lett kaotisk oppvekst, og som en av de eldste fikk hun nok en tidlig start i ansvar og ledelse. Agnes kom fra en av byens fine familier. Agnes’ morfar var bakermester Nicolai Schiøtt Schumann (1806–1871) og farfaren var Helmich Janson (1804–1868), kjøpmann og amerikansk generalkonsul i Bergen. Han eide Damsgård Hovedgård som også gikk under navnet Jansongården. Faren Jacob Neumann Janson startet sin karriere som sjømann. Han tok styrmannseksamen i 1856, trolig på den nye sjømannskolen som ble opprettet i Bergen i 1853, og i 1861 ble han sertifisert som skipskaptein. Han førte først skonnertbriggen «Vibeche» i 1861–64, deretter barken «Martha». Begge disse skipene tilhørte Agnes’ bestefar, konsul Henrich Jansons.[2] Jacob må ha gitt opp sjømannslivet, for i 1868 kjøpte han Laksevåg Repslageri som lå på Lille Damsgård. Han ble senere også ordfører på Laksevåg i perioden 1887–1888.[3] Natten til den 15.april 1889 begynte det å brenne i en av boligene nær reperbanen. Brannen spredde seg raskt i alle retninger og hele 34 hus brant ned. Reperbanen gikk også tapt, mens Damsgård Hovedgård slapp unna ved hjelp av private brannsprøyter.[4] Familien flyttet til Sandviken hvor Jacob overtok Stoltz reperbane som han drev videre til sin død i 1894.

Agnes vokste opp i en tid hvor fotografyrket var under rask utvikling. Dette gjaldt også i Bergen: byen hadde flere dyktige fotografer som blant annet Marcus Selmer, Knud Knudsen og Johan von der Fehr. I bestefarens hus på Damsgård var det en stor samling av familieportretter og stedet var et kulturelt sentrum i Bergen. Kanskje inspirerte oppveksten blant alle disse portrettene Agnes til å jobbe med portrettfotografering? Som 17-åring begynte hun i lære hos Bergensfotografen Johan von der Fehr (1833–1906). Etter to år i fotograflære fikk hun så læreplass hos hoff-fotograf Marcus Selmer (1819–1900). Selmer var på den tiden en av Bergens mest anerkjente fotografer. Han var den første fotografen som slo seg ned i Bergen og hadde over tid bygget seg en stor kundekrets blant byens bedrestilte. Bergen hadde alt hatt en rekke kvinnelige fotografer fra 1860-årene, så Agnes kom inn i en bransje som hadde aksept for kvinnelige utøvere. Ragnar Sollid skriver i boken «Eldre Bergensfotografer» at en av årsakene kan være byens «Forening til Fremme af qvindelige Haandværksdrift» som ble stiftet 1861, og som opprettet en aftenskole som skulle undervise i fag som kunne være egnet som håndverk for kvinner.[5] Foreningen kan ha gitt kvinnene undervisning i blant annet fotografering. Andre som kunne ha påvirket jenter på den tiden var fotografer som Mette Tønnes Geelmuyden (1830–1901). Hun var både fotograf og tegnelærerinne ved Reusch Pigeskole i 1860-årene.

Annonse i Bergens Tidende 06.05.1893 om oppstart av deres nye atelier.

Agnes gjorde egne foto-oppdrag i læreperioden. Det finnes visittkortfotografier fra denne tiden signert «Agnes Janson, Sandvigen». I 1889 averterte hun i Bergens Tidende både den 14. og 16. desember med teksten «Værelser fotograferes af Agnes Janson.» Henvendelser skal gjøres til Strandgaten 28, en adresse hvor faren Jacob Janson har sitt kontor og utsalg. I dag er det litt uklart hva som lå i betydningen å fotografere værelser. Det kan ha vært interiørfotografering, eller det kan ha vært snakk om portretter tatt i private hjem.

Marcus Selmer må ha sett et talent hos Agnes og i en reportasje om Agnes Nyblin i Bergensavisen Revyen i 1897 kan vi se at Selmer oppfordret henne å reise til Stockholm for å videreutdanne seg hos den kjente fotografen «Professor Hansen».[6] Dette var den norske fotografen Mathias Hansen (1823–1905), født i Moss og den første svensk-norske hoff-fotograf. Han slo seg ned i Stockholm hvor han ble en svært ettertraktet fotograf. Foruten å være anerkjent portrettfotograf drev han også sin egen fotoskole hvor han gikk under navnet professor Hansen.[7] Som hoff-fotograf har trolig Marcus Selmer kjent, eller kjent til, Mathias Hansen, og han har derfor kunnet anbefale Agnes. Hun må ha vært rundt tjue år da hun reiste alene til Stockholm. Det forteller om stort mot og selvstendighet, og at hun har hatt en familie i ryggen som kunne støtte henne økonomisk for å bosette seg i Stockholm. I Stockholm traff hun en annen ung norsk fotograf, Karl Anton Peter Dyrendahl Nyblin. Karl Anton var sønn av den anerkjente Oslofotografen Daniel Georg Nyblin (1826–1910). Det er usikkert hva Karl Nyblin gjorde i Stockholm, men kanskje gikk han i fotolære som Agnes. Karl og Agnes ble forelsket, og sammen må de ha drømt om å åpne et eget fotografisk atelier. Valget falt på Bergen, og i Bergens Tidende annonserte de for sitt nye Atelier K. Nyblin som åpnet 6. juni 1893.[8] Hvorfor paret valgte Bergen fremfor Oslo kan vi kun spekulere på. Det var stor konkurranse blant fotografene og kanskje var det vanskeligere å slå igjennom i Oslo, eller kanskje gjorde Agnes’ familie og kontakter det mer attraktivt å bo i Bergen.

Interiør av K. Nyblins atelier publisert i Illustreret Ugeblad Revyen 17.07.1897.

Nyblins nystartede atelier lå i toppetasjen i hr. Storjohanns hus med adresse Torvet 6. Det er midt på Torgallmenningen slik vi kjenner den i dag. Karl og Agnes tok nå opp konkurransen med byens mange etablerte fotografer og prøvde å skaffe seg sin egen kundegruppe. Vi kan se av kirkebøkene at paret giftet seg 17. januar 1894 i Korskirken.[9] Da hadde de alt drevet atelieret sammen i et halvt år. Agnes ble raskt gravid etter bryllupet og alt den 4. oktober 1894 ble datteren Karla Amalia født.[10] Dette skulle ha vært en tid med lykke og idyll for familien Nyblin, men i stedet ble Karl Anton akutt syk og døde brått bare 17 dager etter at Karla ble født.[11]

Agnes sto nå igjen som enke med en nyfødt jente og et fotoatelier i sin spede begynnelse. Karl Antons død kunne lett ha satt en stopper for fremtidsplanene, men Agnes greide å reise seg fra tragedien og drive K. Nyblin videre. Helt alene var hun ikke. Atelieret hadde alt en stab som fulgte henne videre, og i «Bergens Udstillingstidene» i 1898 leser vi at hennes første medhjelper. hr. Hertzberg, utdannet fotograf og fotokjemiker ved større fotovirksomheter i Wien og Paris, ble værene i firmaet.[12] Hr. Hertzberg viser seg å være den anerkjente svenske fotograf og fysiker John Hertzberg (Johan Konrad Hertzberg 1871–1935). Han er blant annet kjent for å ha fremkalt negativene etter Andrées polarekspedisjon i 1897, negativer som hadde ligget nedfrosset i snøen i 30 år. I den svenske fotografoversikten står han oppført som daglig leder for Nyblins Atelier i Bergen frem til 1899.[13] Det er en viss usikkerhet ved noen av årstallene her. Hertzberg skal ha jobbet for en svensk fotograf frem til 1896 og deretter et år i Wien. Det betyr at han først begynte hos K. Nyblin i 1897, fire år etter firmaets oppstart. Han kan ha vært med i Bergen i oppstarten og så returnert på et senere tidspunkt, men uansett så sier det noe om K. Nyblins status at en så skolert fotograf valgte Bergen fremfor Stockholm i en periode av sitt liv.

Prospekt av Bergen politistasjon fra ca. 1898. Foto K. Nyblin

Det gikk godt for Agnes og folk strømmet til hennes atelier. I 1897 hadde hun alt rukket å fotografere 15 000 personer og fått seg en stab på 10 ansatte. Vi ser i avisene at hun søkte både kopister og retusjører og hun hadde en årlig produksjon på hele 40 000 fotografier.[14]

Visittkortfotografi fra 1895. Foto K. Nyblin

Det finnes utallige portrettvisittkort fra fotoatelieret K. Nyblin, og i ettertid er det nok portrettene både firmaet og Agnes Nyblin er mest kjent for. Men hun fotograferte også byprospekter og interiører og dokumenterte lokale begivenheter. Hun kan også sees på som en datidens kjendisfotograf. I porteføljen hennes finner vi berømtheter som dronning Maud, Edvard Grieg, Bjørnstjerne Bjørnson, Chr. Michelsen, Alexander Kielland og Amalie Skram. Hun skal selv ha stått for håndkolorering av firmaets bilder og hun var kjent for sine vakre kulltrykk i ulike fargevalører. Bildene hennes ble solgt over hele Europa og ga henne annerkjennelse utover landets grenser.

 

På 1870-tallet begynte politiet å fotografere forbrytere for lettere identifisering. Trenden spredte seg til Norge og i 1897 bestemte Bergenspolitiet seg for å avfotografere sine «50 forbryderske personer». Agnes fikk jobben, og resultatet må ha vært vellykket, for Agnes ble politiets faste fotograf og fikk jobben med å holde forbryteralbumene oppdaterte.[15]

K. Nyblins fotoatelier på Landsutstillingen i 1898. Foto K. Nyblin

Samme år ble det utlyst et «Anbud paa Fotografering»for den forestående Bergensutstillingen i 1898.[16] Den som vant anbudet skulle få enerett på å fotografere under utstillingen og fotografen skulle få sitt eget atelier på utstillingsområdet. Agnes vant anbudet og skal ha håndhevet strengt den eneretten hun hadde fått på fotografering. Oppdraget var en stor mulighet for selskapet og hun utvidet staben sin til 20 personer under utstillingen. 1898-utstillingen var lagt til Nygårdsparken hvor en hel liten by ble bygget opp. Det var 2 600 utstillere, og i løpet av utstillingen var det 350 000 besøkende. Både utstillinger, bygninger andre ting skulle dokumenteres i de månedene utstillingen var åpen, noe som krevde stor innsats, særlig når atelieret i sentrum også skulle drives. I atelieret i Nygårdsparken hadde Agnes fremvisning av fotografiene hun tok under utstillingen og hun solgte også små fotoalbum som minner. For å trekke folk investerte hun også i en tysk fotoautomat av typen Bosco-apparat. For 50 øre kunne denne fotoautomaten fotografere de besøkende og lage et ferdig ferrotypi, et fotografi på en tinnplate, på 8 minutter,[17] noe som må ha vært ganske magisk på den tiden.

            I Bergens Tidende ser vi at Agnes inngikk ektepakt med Hans Krohn Magnus (1872–1935) den 7. september 1899,[18] og de giftet seg i Nykirken uken etter, den 15.september.[19] Hun tok mannens etternavn og het fra da av Agnes Magnus. Hans Magnus og broren Jacob Magnus startet opp Bergens Blondevæveri A/S i 1901. Jacob trakk seg ut av driften i 1904 og Hans Magnus stod deretter alene om driften. Trolig var det Agnes som forsørget familien i bedriftens oppstartsfase. Vi kan se av skatteligningen for 1906 at Agnes Magnus hadde en formue på 5 000 kroner og en inntekt på 6 000 kroner.[20] Med sin unike forretningserfaring var hun trolig en viktig støttespiller i sin manns bedrift, og hun satt da også i Bergens Blondevæveris styre.[21]

            Sammen fikk Agnes og Magnus fire barn. Birge Magnus i 1900, Alf Janson Magnus i 1906, Marie Bolette Magnus i 1907 og til sist Odd Janson Magnus i 1909. De tette fødslene kan ha vært en medvirkerne årsak til at Agnes sluttet i firmaet K. Nyblin rundt 1911. Hun overlot selskapet til sin yngre bror Helmich Janson (1887–1949) som hadde gått i lære hos søsteren og videreutdannet seg i utlandet.

Rett før den store bybrannen i 1916 flyttet K. Nyblin inn i det gamle studioet til Johan von der Fehr på Torvalmenningen 16.[22] Da byen brant natt til 16.januar 1916 gikk K. Nyblins fotoarkiv tapt. Allerede 3.februar rykket firmaet inn en annonse i Bergens Tidende om at de midlertidig var å finne på Konsertpaleet hvor de solgte brevkort og fotografier fra brannen.[23] Det viser evne til rask omstilling og vi må tro at Agnes har vært delaktig i å få sitt tidligere firma opp på beina igjen. Firmaet ble drevet frem til Helmichs død i 1949 men ble da lagt ned. Arkivet etter K. Nyblin som må stamme fra tiden etter bybrannen og altså etter at Agnes trakk seg ut, ble nå en del av fotograf Dahls Ateliers fotoarkiv. På 1950-tallet brukte Dahls Atelier det som en del av sin markedsføring, med avisannonser signert «Fotograf Dahls Atelier (Innehaver av tidl. K. Nyblins arkiv)».[24]

            Det lille som i dag finnes av K. Nyblins oppdragsfotografier er fordelt i ulike arkiv og i private hjem. Ellers finnes det et rikt utvalg av carte de visites (visittkortfotografier) fra hele K. Nyblins historie. Det er få by- og landskapsprospekter, men Bergensutstillingen i 1898 var så populær at flere av K. Nyblins bilder og album herfra fremdeles eksisterer. Flere av bildene er tilgjengelig  i databasen Marcus hos Billedsamlingen ved Universitetsbibliotekets i Bergen.

 

Kilder:

[1] SAB, Askøy Sokneprestembete, H: Ministerialbok nr. A 9, 1863-1877, s. 108, https://media.digitalarkivet.no/view/8262/40712/33
[2] UBB-MS-646. Universitetsbiblioteket i Bergen
[3] Laksevåg Kommuneforvaltningen i 100 år, 1938, s.248
[4] Bergens Tidende, 15.04.1889
[5] Bergens Adressecontoirs Efterretninger, 22.11.1862
[6] Revyen. Illustrert ugeblad, 17.07.1897
[7] Fotografisk Tidskrift 1905, Sverige
[8] Bergens Tidende, 05.06.1893
[9] SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa/L0053: Ministerialbok nr. G 3, 1892-1988, s. 117b-118a
http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10081108020062.jpg
[10] SAB, Sandviken Sokneprestembete, H/Haa/L0005: Ministerialbok nr. B 2, 1891-1901, s. 114
http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050815020634.jpg
[11] SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa/L0047: Ministerialbok nr. E 5, 1884-1910, s. 140
https://media.digitalarkivet.no/view/7133/37177/121
[12] Bergen Udstillingstidende, 1898.
[13] http://kulturnav.org/2acd3ac3-0119-4951-b7cc-d2e07c70985e (sett 12.09)
[14] Revyen. Illustrert ugeblad, 17.07.1897
[15] Revyen. Illustrert ugeblad, 17.07.1897
[16] Bergens Tidende, 25.08.1897
[17] Bergen Udstillingstidende, 1898.
[18] Bergen Tidende, 16.09.1899
[19] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. D 4, 1896-1905, s. 34
https://media.digitalarkivet.no/kb20060623050075
[20] Bergens Tidende, 13.03.1906
[21] Bergens Tidende, 29.06.1914
[22] Bergens Tidende, 12.05.1914
[23] Bergens Tidende, 03.02.1916
[24] Bergen Arbeiderblad, 06.07.1953