Fotograf Knud Knudsen i Jotunheimen 1877 og 1890

Urdadalen
«Skardalstinderne fra Uladalen, Jotunheim». Fotografert ved utløpet av Urdadalen på Knudsen vandring mot Gjendebu i 1890. I bakgrunnen skimtes Langvatnet og ruten mot Leirvassbu.

Av Morten Heiselberg
Billedsamlingen – Universitetsbiblioteket i Bergen

Den Norske Turistforening ble stiftet den 21. Januar 1868, og da begynte det store prosjektet med å merke stier, bygge hytter og tilrettelegge naturen for den friluftsinteresserte befolkningen. Et av de første fjellområdene som foreningen tok fatt på, var det storslagne Jotunheimen. Foreningens første hytter i området var Tyinhytten, som stod ferdig i 1870. Så kom Memurubu og Gjendesbu i 1872. Deretter kom Leirvassbu, Gjendesheim og flere på løpende bånd.[i]

Det er i samme tidsperiode Bergensfotografen Knud Knudsen (1832-1915) begynte med sine reiser rundt om i landet for å fotografere det norske landskapet. Hans første norske landskapsbilder var fotografert i Hardanger i 1863. Etter oppstart av sitt fotoatelier i Strandgaten i Bergen fokuserte han på portrettfotografering og byprospekter. På den tiden hadde Bergen alt flere dyktige portrettfotografer, og en ser at by- og landskapsprospekter stadig blir en viktigere del av hans portefølje. Bergen var inngangsport for mange av de utenlandske turister som kom for å besøke fjorder og fjell. Markedet for landskapsprospekter var derfor voksende i takt med den økte turiststrømmen. Det ble nå mulig å leve av å selge prospekter, særlig fra de reiserutene som turistene oppsøkte.

Dette voksende prospektmarkedet ga Knud Knudsen muligheter for å kombinere sin reiselyst med sitt fotografiske virke. Knudsen var på samme tid også en dyktig forretningsmann som hadde en teft for hvilke bilder som ville selge. I tett kontakt med byens reisebyrå og ved bruk av informasjon fra datidens reisehåndbøker, visste Knudsen hvor han burde reise for å få de mest salgbare bildene.

Med Den Norske Turistforenings lansering av Jotunheimen som friluftsområde, så han antageligvis et voksende marked for prospekter. Turister kunne kjøpe med seg minner fra sin reise, andre trengte bilder til planlegging og inspirasjon for sine kommende turer. Artikkelen tar for seg hans to reiser  til Jotunheimen i 1877 og 1890. Kartet nederst i artikkelen viser hans reiseruter.

Tidligere hadde Knudsen reist i randsonen av Jotunheimen, og det storslåtte området pirret trolig hans interesse for videre utforskning. I august 1877 hadde Knudsen pakket med seg alt sitt utstyr, dro med dampskip fra Bergen, og gikk av i Skjolden innerst i Sognefjorden. Den 17. august registrerte han seg i gjesteboken til Fortun Skysstasjon og opplyste at han ville leie to hester og en skysskar med mål om å komme til Røisheim.[ii] To hester trengtes for alt utstyret fotografen måtte ha med seg. I 1877 fotograferte Knudsen på det som kalles våtplater. Dette er glassplater som han klargjorde i felten med klebrig kollodium før han påført flytende, lyssensitiv sølvnitrat. Det ferdiggjorte negativet ble eksponert mens de påførte lagene fremdeles var fuktig, derav navnet våtplate. Etter eksponering måtte negativene fremkalles med en gang, og helst lakkeres så bildeflaten ikke ble oppskrapt eller løsnet fra glassplaten. Til dette trengtes det et mørkeromstelt og ulike kjemikalier. Glassplatene ble oppbevart i spesiallagete oppbevaringskasser av tre gjennom hele reisen. Det var en tidskrevende måte å fotografere på, og det ble en ganske stor oppakning som skulle fraktes med hele veien. Det var også en stor risiko ved å frakte tynne glassplater på hesterygg. Kassene skulle av og på hesten daglig, og brå bevegelser fra hesten kunne gjøre stor skade.

Turtagrø
Både reisen i 1877 og 1890 gikk via Turtagrø. Her er Turtagrøseter fotografert i 1877, før hotellene ble bygget i 1888.

Fra Fortun gikk turen opp til Turtagrøseter. Seteren var eid av Ole Berge som var gårdbruker og jeger. Seteren tok imot gjester på reise over fjellet eller tindebestigere som strømmet til Skagastølstindane. Her fotograferte Knudsen flere ulike motiver av utsikten mot Skagastølstindane fra Oscarsvarden, i dag kjent som Oscarshaugen. Man kan følge reiseruten hans ut ifra nummereringen av negativene. Fra Turtagrø beveget han seg over Keiserpasset og gjennom Gjertvassdalen, hvor han fotograferte Gjertvassbreen og utsikten mot Uranostinden. Ferden fulgte videre gjennom Uradalen frem til Eidsbugarden. Eidsbugarden var bygget av Aasmund Olavsson Vinje i 1868. To år senere ble hytten overtatt av Thomas Heftye og omgjort til turisthytte.[iii] Fra Eidsbugarden gjorde han en kort avstikker over til Tyin for å fotografere Turistforeningens hytte Tvindehaugen. Den hadde blitt oppført i 1870 og utvidet i 1877, samme år som da Knudsen besøkte den.[iv]

Deretter fortsatte turen videre til Gjendebu, hvor Knudsen tok de kjente fotografiene av «Gjendin – Hotel», som han brukte som tittel på bildene. Fra gammelt av var det en seter her. Den var bygget av stein og holdt ikke den standarden som turistene ønsket. Dermed bestemte Turistforeningen seg for å føre opp en bedre hytte i 1868. Hytten stod ferdig i 1871, 45 kvm stor og med plass til 12 turister. I starten ble den ofte omtalt som Gjendehytten, men Gjendebu er navnet vi i dag kjenner den som. Her har flere kjente personligheter overnattet, blant annet Edvard Grieg kom tilbake flere ganger.

Gjendebu
Gjendebu i 1877. Knudsen bruker betegnelsen «Gjendin – Hotel» om turisthytten. Bildet ble også brukt i boken «Jotunheimen» av Emaneul Mohn utgitt i 1878, året etter Knudsens reise.

Turen gikk videre nordover langs Langvatnet og til Leirvassbu hvor Knudsen fotograferte Turistforeningens steinbu som var forløperen til dagens Leirvassbu. Den lille steinbuen tilbød ved og kokekar til fjellvandrerne[v]. De neste bildene finner vi i fra Leira i Leirdalen. Deretter skiller nummeringen på prospektene og stereoskopiene. Prospektene førte ham først til Røisheim deretter til Bøvertunseter. Stereoskopiene viser Bøvertunseter først og deretter Røisheim. Det er ikke unaturlig at han dro til Røisheim først da han reiste over Sognefjellet på vei tilbake til Fortun. Da ville han passere Bøvertunseterne på sin vei. De siste fotografiene av Jotunheimen er tatt fra Krosshøe mot Smørstabreen. Tilbake i Fortun registrerte han seg i gjesteboken på Fortun skysstasjon 29.-30. august, 12 dager etter han reiste derfra.[vi] Turen resulterte i 62 negativer i 13×18 cm format og 36 stereoskopi-negativer, som i dag ligger oppbevart i magasinene til Billedsamlingen ved UiB.

Tilbake i Bergen gjaldt det å lage papirbilder for salg, som den gangen var gjort på albuminpapir. Det gir den kjente gulbrune fargen som en ofte ser i gamle fotografier. I Morgenbladet 4. mai 1878 presenteres nytt fra Turistforeningen. Vi kan lese at Turistforeningen har mottatt  “udmærkede Fotografier fra Jotunheimen fra Fotograf K. Knudsen i Bergen”. Som takk bruker turistforeningen Knudsens bilde nr. 1890: “Turistforeningens Stenbod ved Leirvatn i Jotunheim”, og bilde nr. 1898: «Parti af Røsheim, Gudbrandsdalen» som introduksjonsbilder i sin årbok i 1878. Fotografier ble på den tiden gjengitt som xylografier i bøker og aviser. Xylografi er et trestikk, hvor bilde blir skåret inn i endeveden. Ved trykk gir teknikken et svært detaljert bilde tett opp til originalfotografiet.

Turistforeningens årbok i 1878
To av Knudsens bilder blir brukt i DNTs årbok i 1878. Motivene er fra negativ ubb-kk-1318-1890 og 1898 (se bildene under). Bildene ble trykket med en teknikk som heter xylografi
Leirvassbu
«Turistforeningens stenbod ved Leirvatn i Jotunheim» Et enkelt krypinn hvor det var ved og kokekar.
Røisheim
«Parti af Røsheim, Gudbrandsdalen». Røisheim i 1877. Et viktig knutepunkt for trafikken inn i Jotunheimen.

En annen som tok i bruk bildene til Knud Knudsen var den Bergenske læreren, friluftsmannen og skribent Emanuel Mohn (1842-91). Han hadde alt lang erfaring med vandring i Jotunheimen og utgav i 1878 boken Jotunheimen. Her finner vi Knudsens bilder av Eidsbugarden og Gjendin – Hotel gjengitt i form av xylografier.

Utover 1880 årene økte populariteten for Jotunheimen, og turismen tok seg opp. I avisene kom det nå titt og ofte informasjon fra Jotunheimen, som lister over nye fjellførere, snøforhold om vinteren eller annen nyttig informasjon som kunne lokke friluftsfolk. Den 17. april i 1890 ble Turistforeningen for Bergen By og Stift grunnlagt. Knud Knudsen meldte seg inn første året og betalte 50 kr for et livsvarig medlemskap.[vii]  Den nye formannen i foreningen var en av Norges beste fjellklatrere Kristian Magdalon Bing (1862-1935). Han var svært opptatt av  Jotunheimen og Joestedalsbreen og kom til å gjøre mange bestigninger i disse områdene. Motivasjonen og trolig inspirasjonen fra denne stiftelsen må ha gitt Knudsen lyst til å reise tilbake til Jotunheimen. En av hans argeste konkurrenter innen landskapsprospekter, Axel Lindahl, hadde gjort et større fotoprosjekt i Jotunheimen i 1886. Aftenposten hadde omtalet disse fotografiene som vakre og enestående i en artikkel året etter Lindahls reise.[viii] Det kan også ha påvirket Knudsens ønske om å oppgradere sin fotografiske portefølje.

Teknologien hadde i mellomtiden også gjort sine fremskritt, og nå ble det fotografert på tørrplater. Det var en ferdig preparert glassplate som en kjøpte som hyllevare, og fungerte likt som negativer vi kjenner fra fotografering på 1900-tallet. Dermed slapp han å reise med kjemi og mørkeromstelt. Siden forrige reise hadde Knudsen også utvidet tilbudet på sine prospektstørrelser. Forstørrelsesapparatet var enda ikke kommet i bruk så bildene ble i ettertid kontaktkopiert på fotopapiret. Det betydde at bildet hadde samme størrelse som negativet. Denne gangen reiste han med sine to største formater, som gav negativer i størrelsen 20×24 og 25×30 cm. På hans reise i 1890 fotograferte han 221 bilder, og bare negativene utgjorde nærmere 80 kg. Utenom det måtte kamerautstyr og personlig bagasje medbringes. Det var ikke et lite prosjekt som skulle gjennomføres av Knudsen som nå var i sitt 58. år.

Urdalaen
En pust i bakken i Urdadalen. Kasser med glassgativer på hestene og i snøen. De to fjellførene på bildet fulgte Knudsen på reisen mellom Røisheim og Gjendebu i 1890. Ruten fra Gjendebu til Leirvassbu og Tyin hadde Knudsen gått i 1877. Kanskje valgte han derfor å gå resten av turen uten fjellfører.

Den 28. august var han tilbake på Fortun Skysstasjon hvor han har skrevet seg inn. Igjen leide han 2 hester som skulle bringe ham til Røisheim.[ix]  Som sist dro Knudsen opp til Turtagrø hvor det nå var blitt bygget to hoteller. De nye hotellene ble fotografert, men Skagastølstindene som han fotograferte mye av sist ble ikke fotografert på nytt. Denne gangen dro han over Sognefjellet direkte til Røisheim. På veien ble Bøvertun besøkt og fotografert på nytt. Røisheim er et naturlig utgangspunkt for turister som ville bestige Galdhøpiggen. Med fjellfører tok Knudsen seg til Juvashytten og deretter opp på Galdhøpiggen, hvor han fotograferte en rekke prospekter. På ett av negativene fra Galdhøpiggen er datoen 01.09.1890 risset inn, som gir det første holdepunktet på når han reiste inn i selve Jotunheimen.

Juvasshytta
Juvasshytta. Fjellføreren Knut Vole står i døren.
Spiterstulen fotografert i 1890

Etter toppturen dro Knudsen videre til Spiterstulen. I 1890 ble Spiterstulen utbygget til å kunne ta imot 30 turister.[x] Det lille bygget i enden av huset finnes ikke på et fotografi tatt av Axel Lindahl i 1886, og er trolig en del av det nye påbygget. Turen gikk videre inn i Uradalen hvor han fotograferte sitt reisefølge med hester. Vi kan se trekassene med glassplater og utstyr i snøen, og hengende langs siden av hestene. Bildemotivet var nok ikke tilfeldig. Også Axel Lindahl fotograferte samme stedet med sine hester og bagasje. Kanskje likte Knudsen ideen og valgte å ha samme bilder i sin portefølje. Til slutt kom de frem til Gjendebu som han også fotograferte i 1877. Vi kan se på bildene at hytten har blitt bygget ut med en ny del på baksiden. Det lå mye materiale på tomten og et nytt byggeprosjekt var kanskje i gang? Fra Gjendebu har han trolig kun tatt en dagstur vestover for å fotografere Memurutunga og Besseggen. Bildene fra foten av Besseggen er de siste før han befant seg på Eidsbugard. Kanskje møtte han på dårlig vær som gjorde det vanskelig å fotografere, eller har han måttet spare på de gjenværende glassplatene. Bilde nr. 1545, med motivet “Parti ved Mælkedalsvandet, Jotunheimen” som i dag heter Store Mjølkedalsvatnet, er merket med datoen 12.09.1890. Vi kan dermed se at han har vært på reise i 11 dager siden han var på Galdhøpiggen. Han ble trolig liggende ved Eidsbugard noen dager, for han har fotografert både ved Store Mjølkedalsvatnet som ligger nord for Eidsbugard, og fra Skjeneggen som ligger lengre sør. Knudsen dro også til Tvindehaugen denne gangen, men merkelig nok fotograferte han kun utsikten fra Tvindehaugen mot Falketind. Grunnen kan være at det dukket opp nye hytter rundt Tyin som overtok turistene. Hytten ble også lagt ned i 1901, og flyttet til Bygdin under navnet Nybod og senere Torfinnsbu.[xi] Siste del av reisen har trolig gått med båtskyss over Tyin til den sørlige ende hvor Knudsen fotograferte Framnes Hotel som var under bygging i 1890. De siste bildene fra turen er fotografert fra Støgonose ovenfor Nystuen. Dette er panoramaserier med titlene ”Udsigt mod Jotunheimen fra Stugenaas” og ”Udsigt fra Stugenaas mod Jotunheimen”. Bildene er en siste avskjed med det mektige fjellriket, før Knudsen trolig har tatt seg ned til Lærdal og reist videre med båt til Bergen.

Tilbake i Bergen har Knudsen brukt høsten og vinteren til å produsere papirbilder for salg for det kommende års turistsesong. Til forskjell fra tidligere turer har Knudsen denne gang laget flere bilder beregnet for store flotte panoramaer. Negativene er merket med I, II, III og IV etter tittelen. Bildene kunne selges enkeltvis eller settes sammen til et panorama. I Bergens Aftenblad annonseres det den 03.07.1891 at “Nogle af Hr. Fotograf K. Knudsens fortræffelig udførte Fotografier af Prospekter fra Jotunheimen er os i dag foreviste fra Beyers Boghandel, Strandgaten.” I Bergens Tidende 19.06.1891 kan vi lese at “Hos P. A. Eyde er udstillet et interessant Panorama “Udsigt fra Galdhøpiggen”, 8000 Fod over havet. Fotografiet er udført af Hr. K. Knudsen der i fjor besteg Toppen med sine Apperater. I sit nuværende Udstyr vil Billedet i næste Uge af Forgylder Eyde afsendes til Skiensudstillingen.” Eyde var en rammemaker i Bergen.

Panoramabilde
Knud Knudsen tok i 1890 flere bilder som kunne brukes enkeltvis eller settes sammen til et panorama. Her er «Parti fra Memurutunga, Jotunheim» satt sammen av negativene ubb-kk-2127-1527, 1528 og 1529

Knud Knudsens reiser i Jotunheimen resulterte i en stor foto-dokumentasjon på 290 bilder, som viser hvordan det så ut i Jotunheimen i årene 1877 og 1890. De viser også hvordan fotografiet ble brukt i en tidlig fase som markedsføring av denne fjellverden. I ettertid er det kanskje byggene og menneskene som står igjen som den viktigste dokumentasjonen, men bildematerialet kan også brukes av glasiologer og andre som studerer hvordan landskapet er under forandring. Til tross for den viktige rollen Jotunheimen har betydd innenfor norsk fjellsport siden 1800-tallet, ble området først en nasjonalpark i 1980. I årene etter Knudsens siste reise var det en stor utvikling i fotoindustrien. Utover 1890-tallet overtok de glade fotoamatørene mye av fotograferingen i Jotunheimen. Med lette små kamera og små glassplater kunne de nå fotografere sin egen tur, og utstyret fikk plass i tursekken. I dag blir nok de fleste bildene i Jotunheimen fotografert med mobilkamera. Da er det lett å glemme den store innsatsen de første fotopionerene la i sitt arbeide for å løfte frem Jotunheimen som den storslåtte fjellverden den er.

Reiseruten i 1877 og 1890
Reiserutene i 1877 og 1890. Rød rute er fra turen i 1877 og blå rute er fra turen i 1890. Kulepunktene er de ulike stedene (omtrentlig) Knudsen har stått da han fotograferte de ulike bildene. (Kart fra Kartverket)

Se alle bildene fra jotunheimen

Kilder:

[i] DNT https://www.dnt.no/historikk/
[ii] Digitalarkivet: AB, Sogn futedøme, H/Hl/L0275: Skyssdagbøker, 1860-1894
[iii] Wikipedia – Eidsbugarden https://no.wikipedia.org/wiki/Eidsbugarden
[iv] Store Norske Leksikon – Tvindehaugen. https://snl.no/Tvindehaugen
[v] Mohn, Emanuel ”Jotunheimen” 1878
[vi] Digitalarkivet: SAB, Sogn futedøme, H/Hl/L0275: Skyssdagbøker, 1860-1894.
[vii] Turistforeningen for Bergens by og stift. Aarsberetning 1891
[viii] Aftenposten 27.04.1887
[ix] SAB, Sogn futedøme, H/Hl/L0275: Skyssdagbøker, 1860-1894.
[x] https://www.spiterstulen.no/nb/om-oss/historie
[xi] Løvland, Birgen ”Tyinholmen gjennom 100 år” 1992