Bergen Skofabrikk

Av Bjørn – Arvid Bagge

A/S Bergens Skofabrik, Interiør fra fabrikken. Nonnesæthergt. 4. Foto: Atelier KK
A/S Bergens Skofabrik, Interiør fra fabrikken. Nonnesæthergt. 4. Foto: Atelier KK

 

 

 

Mannlige og kvinnelig arbeidere i fabrikken 1918. Foto: Atelier KK.
Mannlige og kvinnelig arbeidere i fabrikken 1918. Foto: Atelier KK.

Fra 1880-årene fikk Bergens mange skomakere konkurranse fra fremveksten av en moderne skoindustri. Byens eldste skofabrikk: Bergens skofabrikk A/S, ble grunnlagt i 1881 av Adolph Christensen, og var en av landets første fabrikker i sitt slag.

Interiør fra pinderiet og randavdelingen i Nonnesæthergt.4. 1918. Foto: Atelier KK
Interiør fra pinderiet og randavdelingen i Nonnesæthergt.4. 1918. Foto: Atelier KK

Til å begynne med hadde fabrikken lokaler i Torgalm. 6., men allerede i 1882 fikk den nye lokaler i Nygårdsgt. 106 – 112. Etter en brann i 1913 flyttet fabrikken inn i nytt fabrikkanlegg ved Store Lungaardsvann. Frem til den økonomiske krisen i begynnelsen av 1920-tallet hadde fabrikken gode tider. Den innehadde datidens mest moderne utstyr og produserte mellom 800 og 1000 par sko om dagen. 1920 – årene var vanskelige tider for byens skoindustri, en rekke fabrikker ble nedlagt eller overtatt av andre. Denne skjebne rammet også  Bergens skofabrikk som i 1932 ble overtatt av G. C. Rieber.Tollbeskyttelse og bedre arbeidsforhold i slutten av 1930-årene førte til bedre tider og flere nye skofabrikker (Skofabrikkene Victoria (1932), Mercur (1935), m.fl.) I 1936 kunne Bergen skofabrikk flytte inn i et nytt fabrikkanlegg i Nordre Nonnesetergate 4. og produksjonen ble utvidet. ”Ørnen herreskotøi” og ”R-sko dameskotøi” var velkjente varemerker. I 1954 var fabrikken en av landets største skofabrikker med over 250 ansatte.

Utstilling for Bergens Skofabrikk og Skiensfjordens Skofabrikk. Varemessen i Bergen 1927. Foto: Atelier KK
Utstilling for Bergens Skofabrikk og Skiensfjordens Skofabrikk. Varemessen i Bergen 1927. Foto: Atelier KK

I 1950-årene la bedriften stor vekt på rasjonalisering, bla. gjennom et samarbeidsprosjekt med Norsk Produktivitetsinstitutt og amerikanske eksperter. På grunn av manglende arbeidskraft og uegnede fabrikklokaler ble Bergens Skofabrikks produksjon flyttet til Kleppestø på Askøy i 1963. I 60-årene hadde fabrikken full kapasitetsutnyttelse. I 1969 produserte fabrikken sammen med søsterfabrikken Jarl i Sunnfjord 200 000 par sko i året.

Flyfoto av Bergen skofabrikk med omegn 1958. Foto: Widerøe's Flyveselskap A/S
Flyfoto av Bergen skofabrikk med omegn 1958. Foto: Widerøe’s Flyveselskap A/S

Den øvrige bergenske skoindustri arbeidet i motgang det meste av etterkrigstiden og i løpet av 60-årene forsvant de fleste bergenske skofabrikker. På tross av etterkrigstidens fremgang nådde endrede rammevilkår til slutt også Bergens Skofabrikk. I begynnelsen av 70-tallet ble fabrikken i økende grad klemt mellom stigende lavprisimport av sko og økte kostnader, og måtte innstille virksomheten i 1974.

Litteratur:

Bergen bys historie. – Bergen : Universitetsforlaget, 1979-1985. -4 b.

3: Ertresvaag, Egil: Et bysamfunn i utvikling : 1800-1920. Bergen: 1982. – XIII,713 s.: ill. s. 369, 373.

4: Fossen, Anders Bjarne: Byen sprenger grensene: 1920-1972. Bergen : 1985. – XV, 1051 s.: ill. s. 99-100, 109-110, 665-667, 673.

Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder / teksten redigeret av O. W. Fasting m. fl. – Kristiania : A. M. Hanches forlag, [1914?]. B. 3. s. 180-183.

Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon / Gunnar Hagen Hartvedt – Oslo : Kunnskapsforl, 1999. – 567 s. Ill.

Det Norske næringsliv/redaktør: Johs. Sætherskar. – Bergen : Det norske næringslivs forl., 1942-1956. – 18 b.:

B. 2: Bergen fylke. – Bergen: I kommisjon hos Ed. B. Giertsen, 1945. – 178, 721 s. : ill., s. 234-235.